1. Jordbruks- og bosetningsmentalitet (ca. 10 000–3 000 f.Kr.)
Kjennetegn: Overgang til jordbruk, husdyrhold og permanente bosetninger. Fremvekst av landsbyer og de første byene.
Tankesett: Naturen forstås som noe man kan temme og kontrollere (dyrking, bygging av vanningssystemer). Myter og religion knyttes til fruktbarhet, jord, sol og regn.
Hvorfor viktig: Skaper ideen om langsiktighet (planlegging av avlinger, lagring), eiendom og hierarki. Mennesket begynner å se seg selv som forvalter, ikke bare deltaker i naturen.
2. Sivilisasjons- og mytementalitet (ca. 3 000 f.Kr.–500 e.Kr.)
Kjennetegn: De første høykulturene (Mesopotamia, Indusdalen, Egypt, Kina, Maya, osv.). Skrift, lover, organisert religion, riker og imperier.
Tankesett: Verden forklares gjennom myter og guddommelige fortellinger. Autoritet legitimeres av religion (gudekonger, presteskap). Identiteten formes av storsamfunnet.
Hvorfor viktig: Evnen til å tenke abstrakt og symbolsk på en ny skala. Mennesker organiserer seg i tusen- og milliontall uten å kjenne hverandre personlig – fordi de deler en felles fortelling.
3. Rasjonell- og individmentalitet (ca. 500 e.Kr.–1800 e.Kr.)
Kjennetegn: Filosofi, vitenskapens begynnelse, handel og teknologiutvikling. Europeisk opplysningstid. Store religioner utvikler teologi og moral som overskrider stammer og riker.
Tankesett: Skiftet fra mytisk til rasjonell forklaring: naturlover, logikk, systematisk tenkning. Individet fremheves gradvis (rettigheter, frihet, personlig tro).
Hvorfor viktig: Dette legger grunnlaget for vitenskapelig metode, demokratiske ideer, personlig ansvar og kritisk tenkning. Mennesker begynner å se seg selv som aktører som kan endre verden.
4. Kompleks- og globalmentalitet (ca. 1800–nåtid)
Kjennetegn: Industrialisering, digitalisering, global kommunikasjon, bærekraftsdiskusjon. Verdenssyn utfordres av global sammenkobling og økologiske grenser.
Tankesett: Evne til å håndtere kompleksitet og paradokser: vitenskap vs. tro, individ vs. kollektiv, frihet vs. fellesskap. Bevissthet om globale problemer (klima, rettferdighet, teknologiens makt).
Hvorfor viktig: Vi går fra å forstå oss selv som individer eller borgere i et land – til deltakere i en global sivilisasjon. Mentaliteten må favne både lokal identitet og globalt ansvar.
5. Fremtidens integrative mentalitet (fra nå og fremover)
Kjennetegn: Et mulig nytt nivå i menneskelig utvikling – der vi integrerer tidligere mentaliteter (overlevelse, jordbruk, myte, rasjonalitet, global kompleksitet) i et helhetlig perspektiv.
Tankesett: En syntese av visdom og vitenskap, hvor mennesket ser seg selv som en del av både naturen og teknologien. Fokus på samarbeid fremfor konkurranse, langsiktig bærekraft, og en dypere forståelse av bevissthet og mening.
Hvorfor viktig: For å møte utfordringene i fremtiden (AI, klima, ressurser, sosial ulikhet) må menneskers mentalitet utvikles mot helhet, empati og evnen til å tenke i generasjoner – ikke bare i økonomiske kvartaler.
Oppsummert utvikling:
Jordbruk – langsiktighet, eiendom, hierarki.
Sivilisasjon – myter, religion, storriker.
Rasjonalitet – vitenskap, individ, frihet.
Global kompleksitet – sammenkobling, paradokser, bærekraft.
Fremtidens integrasjon – helhet, samarbeid, dypere bevissthet.
4Gs undergang
4G fikk et banesår da Iphone ble lansert. Samtidig utviklet usosiale medier seg.
Desperasjonen etter å telle og måle, gjør at "liker"-knappen innføres.
Interessant nok så begynner de unges psykiske helse å bli markant dårligere etter dette.
Gen Z utsettes for selvdestruktive krefter i sosiale mediers kjøttkverner.
Stress og press, kvantitet overstyrer kvalitet, masseproduksjon av meningsløse ting
4G ender opp dystopisk, et gjennomsnittsmenneske er en taper. Ikke bra nok.
5G-mennesker er i mye større grad basert på å utvikle talenter.
Alle har sine talenter som skal utvikles videre!
Det er ikke like viktig hva du ikke er flink til!
Framveksten av 5G
2023 markerte starten på en ny reise.
Vi blir gradvis mer klar over at vår egen atferd ikke er fri.
Vi kan snakke om det kunstige mennesket og den kollektive intelligensen.
Vi er nå i hovedsak styrt av våre instinkter, ikke av bevisst kognitiv tenkning. Mennesker bruker sin mentale autopilot nesten hele tiden.
Vi får i tiårene som kommer en økende debatt om hva som egentlig er kunstig og hva som er naturlig. Er vår livsstil naturlig?
Vi får en økende bevissthet rundt sosiale mediers destruktive sider. Vi lærer oss at det er vi som styrer KI og ikke omvendt.
Vi har latt en generasjon gå i 4G-KI-fellen. Primitive algoritmer fører til primitiv atferd. Ingen stilte spørsmålet om det er riktig at for eksempel Facebook og Twitter eier alle meningene dine og bildene dine.
Vi må redusere instinktenes makt over oss!
Overgangen fra separate fagfelt til et felles felt:
Den kollektive intelligensen ser nye korrelasjoner mellom fagfelt som tilsynelatende ikke har noe til felles.
Vi ser tydeligere og tydeligere at mennesket må være bevisst, klar og tydelig, på hva det ønsker.
Hva vil du? Hvor skal du? Hva slags hjelp trenger du?
Nytter ikke å være "følger" lenger (objekt). Nå er tiden kommet for å lede (subjekt). Passasjersete blir tilgjengelig (synliggjøringen av 5G-feltet er "alles førersete").
I 4G-skolen så vi etter en leder, sjef, mentor, lærer osv. som kan vise oss, eller forklare oss, veien.
I 5G bestemmer vi selv veien - Bevisst bruk av AI hjelper oss å komme dit.
Eksempel: Dersom AGI tar en avgjørelse som er bedre for biosfæren enn din egen, hvem skal ta de endelige avgjørelsene? Dersom AGI er mer fornuftig - er det fortsatt vi som skal fortsette egotrippen som dreper arter i økosystemet (og derfor oss selv)? Rottene overlever uansett, men kanskje vi bør ta vare på menneskeheten, tross vår kunstige intelligens?
Vi vil understreke at AGI som er skapt av mennesker med gode hensikter vil gi oss bedre løsninger enn de vi ser som individer selv . Våre beste algoritmer kombinert med en database av kunnskap høyere enn en kombinert befolkning i, for eksempel, en region. En stor maurtue inneholder mer intelligens et et enkelt menneske.
En endring av tenkemåte
1. Hva er atferd et resultat av?
La oss se på rehabilitering av fanger i et fengsel – som en analogi til endring i et 4G-samfunn. Den britiske entreprenøren og selvhjelpseksperten, Peter Sage, skriver at en slik rehabilitering vil være ineffektiv hvis man kun forsøker å heve de innsattes kompetansenivå («skillset») og ikke deres tenkemåte («mindset»). Når man forstår at atferd er et resultat av tenkemåte – så vil en rehabilitering med fokus på kompetansenivå kun gi fangene flere verktøy til å fortsette med den samme atferden. Vi gjør dem med andre ord til «bedre kriminelle,» som de fleste statistikker vil vise i et 4G-samfunn.
5G-skolen er en endring i tenkemåte, eller sagt på en annen måte, en endring i hvordan vi ser på oss selv og hvordan vi styrer oss selv.
2. Selvledelse
Den norske statsviteren, Dag Andersen, peker på at steget fra «trinn 4 til trinn 5» betyr at styringen utenfra overskrides og individet selv overtar. I 5G er selvledelse en grunnsten. Det finnes ingen annen vei til selvregulering og selvdisiplin enn frihet – med andre ord retten til å velge selv og erfare konsekvensene av sine valg. I 4G-skolen trenes man opp til å ikke ta hensyn til kroppen, med det resultat at barnet – over tid – ikke vil gjenkjenne kroppens behov. Uten å være til stede i kroppen er selvledelse umulig.
Den amerikanske sosialpsykologen, Jonathan Haidt, understreker i denne sammenhengen at kroppslige reaksjoner er nødvendig for å tenke rasjonelt. Det er kontakten med kroppen som gjør at barna oppdager hvordan de skal ta vare på seg selv. Når du er til stede i din egen kropp, vil dette føre til en styrking av immunsystemet. Kroppen elsker din oppmerksomhet. Sann tilstedeværelse i kroppen åpner også for en sterk grad av selvhelbredelse.
3. Individet inn i førersetet
Andrea Holm Tanderø, brukte i 2023 ChatGPT for å løse en oppgave i norsk historie, med tema 1800-tallet. Hun ble belønnet med en femmer. Dette er ikke juks, fordi eleven satt i førersetet. ChatGPT kom med mange forslag, men det var eleven som tok valgene. Hun lærte seg å manøvrere den kunstige intelligensen (KI) dit hun ønsket. Andrea er det frie subjektet som leder og KI er verktøyet som hun bruker. På denne måten kan vi si - at vi bruker vårt (kollektive) sinn som instrument for skapelse - i stedet for å bli brukt av sinnet.
5G innebærer «a new pattern of behavior» som er «ready for ChatGPT», som betyr at eleven skifter plass fra passasjersete til førersete. Individet blir ansvarliggjort gjennom å lede seg selv, og dette skiftet i tenkemåte (mindset) klargjør oss for bruk av ChatGPT eller kunstig intelligens. I 4G sin «kontroll-virkelighet» så er vi opptatt av å lære elevene hvor vi finner sannhet, men i 5G trenger vi ikke å vite hvor vi får sannhet fra. Det eneste vi trenger å vite er vår egen sannhet. KI hjelper oss å realisere - og demonstrere - denne sannheten.
3 felt å se i sammenheng:
Siste 10 innlegg i 5G-bloggen
“If you want to find the secrets of the universe, think in terms of energy, frequency and vibration”
Nikola Tesla
Et univers fullt av bevisshet
Universet er fullt av energi og bevissthet
Energi kan ikke oppstå eller forsvinne - energi kan kun endre form.
En ny innsikt blir at det samme gjelder bevisshet - den kan aldri oppstå eller forsvinne, men kun endre form.
I løpet av dette århundret vil fysikerne klare å forbinde gravitasjon og bevissthet til spesifikke partikler (kvantefelt) i standardmodellen.
Kvantefeltene er universets altomfattende nettverk.
5G-Skolen poster nye innlegg hele tiden!
I bloggen er arkivet med innlegg!