Naturlovene bestemmer gjennom DNA hvordan vi oppfører oss
homo sapiens sapiens
Tror du maktkamp og intriger ligger i menneskets natur? Feil. Det er mye mer universelt. Insektene har 100 millioner år forsprang på oss og sosiale insekter som bier, maus og termitter har sivilisasjoner som preges av konflikter og samarbeid. Serien Life in the Undergrowth viser for eksempel at maursamfunn ikke består av isolerte maurtuer, men at de danner et stort nettverk, et supersamfunn med mange millioner innbyggere. Dette og masse annet, kan du få mer inn sikt i ved å gå til biosfæren.
Personlig mener jeg vi har fått et misvisende vitenskapelig navn ("det tenkende mennesket som er klar over at det tenker"). Vi mennesker er sjelden bevisst det at vi er tenkende individer. Mesteparten av tiden følger vi instinktene våre, uten noen videre betraktninger om hva dette vil føre til i fremtiden.
​
Halvmennesket
Her er en oppsummering av de viktigste punktene fra videoen: Vår avstamning: Videoen sporer menneskets evolusjonære historie helt tilbake til de store apene for 25 millioner år siden. Pierolapithecus: Denne apeliknende skapningen levde for 13 millioner år siden og er en av våre fjerne forfedre. De utviklet tidlig tobeinthet, bygget reir i trærne og hadde egenskaper som empati og evnen til å bruke enkle verktøy. Sahelanthropus (Toumaï): Denne arten levde for omtrent 7 millioner år siden. De hadde et mer variert kosthold, brukte forskjellige verktøy, og samfunnet deres var komplekst med sosiale strukturer og en patriarkalsk orden. Sediba: Denne arten, som levde i Sør-Afrika for rundt 2 millioner år siden, ble tvunget ut av trærne på grunn av tørke. De begynte å spise kjøtt, noe som førte til større hjerner og utvikling av nye verktøy for å kutte opp kadaver. Homo erectus: Dette er den mest sentrale arten i videoen. De var svært mobile og spredte seg over store deler av verden. De var også dyktige jegere. Deres største bragd var temmingen av ilden, som gjorde at de kunne tilberede mat. Dette forbedret fordøyelsen og førte til en større og mer utviklet hjerne. Videoen antyder at Homo erectus også utviklet et språk for å dele kunnskap og historier. Homo sapiens: Videoen konkluderer med ankomsten av Homo sapiens i Afrika, som var en enda mer oppfinnsom art med et mer komplekst samfunn. Vår art vandret ut og befolket hele kloden, og ble den eneste overlevende, og etterlot seg en arv av kunnskap akkumulert gjennom millioner av års evolusjon.
Vår avstamning: Videoen sporer menneskets evolusjonære historie helt tilbake til de store apene for 25 millioner år siden. Den presenterer en evolusjonær kjede som leder opp til Homo sapiens. Pierolapithecus: Denne apeliknende skapningen, som levde for 13 millioner år siden, blir presentert som en av våre fjerne forfedre. De utviklet tidlig tobeinthet, bygget reir i trærne og hadde egenskaper som empati og evnen til å bruke enkle verktøy. Sahelanthropus (Toumaï): Denne arten, som levde for omtrent 7 millioner år siden, hadde et mer variert kosthold og brukte forskjellige verktøy. Videoen antyder også at de hadde komplekse sosiale strukturer og kan ha vært de første til å føre krig. Sediba: Denne arten, som levde i Sør-Afrika for rundt 2 millioner år siden, tilpasset seg et tørrere klima. De begynte å spise kjøtt, noe som bidro til større hjerner og utvikling av nye verktøy. Homo erectus: Dette er den mest sentrale arten i videoen. De var svært mobile og spredte seg ut av Afrika. Deres største bragd var temmingen av ilden, som forbedret kostholdet, økte hjernekapasiteten og ga dem et forsprang. Videoen antyder at de også utviklet et mer avansert språk for å kommunisere og dele kunnskap. Homo sapiens: Videoen konkluderer med ankomsten av vår egen art, som var mer oppfinnsom og hadde et mer komplekst samfunn enn sine forgjengere. Vi spredte oss og befolket hele kloden, og ble til slutt den eneste overlevende menneskearten.
Tidlig overlevelse: Videoen starter for 6.3 millioner år siden og skildrer livet til tidlige hominider i et tørt, savanne-lignende miljø. Deres hverdag var preget av en konstant jakt på mat. Faresignaler: De tidlige menneskene møtte en rekke farer i sitt miljø, inkludert rovdyr som hyener, sabeltanntigere og krokodiller. Videoen illustrerer denne konstante trusselen mot overlevelse. Intelligens i utvikling: De viser tegn på økende intelligens ved å bruke verktøy. En viktig del av dette var å bruke steiner til å knuse gjenstander for å få tak i mat og til å lage enkle, skarpere verktøy. * Temming av ilden: Mot slutten av videoen lærer hominidene å bruke ild. Dette var en banebrytende utvikling som ga dem muligheten til å skremme bort rovdyr om natten, og tilberede mat, noe som forbedret kostholdet deres og spilte en viktig rolle i deres videre utvikling. Fremtidshåp: Videoen avsluttes med en scene der de tidlige hominidene ser opp mot stjernehimmelen, noe som symboliserer deres voksende bevissthet og undring over verden rundt dem.
Menneskeartene
Homo erectus: Den første globale oppdageren Videoen presenterer Homo erectus som den første menneskearten som forlot Afrika og spredte seg over store deler av verden. Dette var en enestående prestasjon som krever en kombinasjon av fysiske og kognitive tilpasninger som vi skal se nærmere på. Fysiske og kognitive egenskaper Opprinnelse og migrasjon: Videoen bekrefter at, til tross for tidlige feilaktige antakelser om at arten stammer fra Asia ("Java-mannen"), oppsto Homo erectus i Afrika for omtrent 1,9 millioner år siden. Deres fysiske utforming, med lengre ben og en kropp som var tilpasset lange distanser, gjorde dem til enestående vandrere. Denne mobiliteten gjorde at de kunne jage byttedyr til utmattelse, en jaktstrategi kjent som "utholdenhetsjakt". Hjerne og verktøy: En av de mest bemerkelsesverdige endringene var en betydelig økning i hjernevolum sammenlignet med tidligere hominider. Dette førte til høyere kognitive evner, som planlegging og problemløsning. Det er også knyttet til utviklingen av Acheulean-verktøyindustrien, som er karakterisert av de symmetriske, tosidige håndøksene. Denne teknologien krevde en avansert form for kognitiv kontroll og langsiktig tenkning. Ildens revolusjon Den største og mest avgjørende bragden til Homo erectus var temmingen av ilden. Videoen understreker at dette var en "revolusjon" for arten, og ga dem flere store fordeler: Kosthold: Ild gjorde det mulig å koke mat. Tilberedt mat er lettere å fordøye, noe som frigjorde energi og næringsstoffer som bidro til en enda større og mer utviklet hjerne. Beskyttelse: Flammene ga beskyttelse mot rovdyr om natten. Varme og sosiale bånd: Ilden skapte varme i kalde miljøer og ble et samlingspunkt for gruppen, noe som styrket sosiale bånd og samarbeid. Kompleksitet og arv Videoen fremhever også at Homo erectus levde i komplekse sosiale grupper. Funn av fossile fotavtrykk indikerer at de reiste i grupper på minst 20 individer. Dette er bevis på et samfunn som var basert på samarbeid, og som delte på oppgaver som jakt og barneoppdragelse. Den kombinerte effekten av fysiske tilpasninger, avansert verktøyproduksjon, og spesielt kontrollen over ild, gjorde Homo erectus til den lengstlevende menneskearten vi kjenner til.
Homo erectus: En pioner i menneskets historie Denne videoen presenterer Homo erectus som en av de mest suksessrike og lengstlevende menneskeartene som har eksistert. Fra de første tilfeldige funnene i Asia til senere funn i Afrika, tegner videoen et bilde av en art som var bemerkelsesverdig tilpasningsdyktig og innovativ. Fysiske egenskaper og migrasjon Videoen starter med å beskrive oppdagelsen av "Java-mannen" i Indonesia i 1891, som til slutt førte til klassifiseringen av Homo erectus – "den oppreiste mann". Denne arten, med sin moderne kroppsbygning, var tilpasset for å gå og løpe over lange avstander. Med en høyde på opptil 1,8 meter og lengre ben i forhold til armene, var de ideelt utformet for å vandre ut av Afrika. Denne fysiske tilpasningen gjorde dem også til effektive "utholdenhetsjegere" som kunne jage byttedyr til utmattelse. Intelligens og verktøy Homo erectus representerer et stort sprang i kognitiv utvikling. Hjernevolumet deres var betydelig større enn hos tidligere hominider, noe som ga dem avanserte evner for planlegging, problemløsning og kommunikasjon. Dette reflekteres i deres verktøyteknologi. De var pionerene bak Acheulean-kulturen, kjent for de symmetriske, tosidige håndøksene. Disse verktøyene krevde presisjon og abstrakt tenkning, og vitner om en art som kunne se for seg en ferdig gjenstand før den ble laget. Ildens revolusjon og sosialt liv Videoen fremhever at Homo erectus var den første menneskearten som mestret ilden. Opprinnelig lærte de å dra nytte av naturlige branner, men de utviklet senere evnen til å lage sin egen ild for rundt 400 000 år siden. Denne ferdigheten ga dem enorme fordeler: varme, beskyttelse mot rovdyr, og ikke minst, muligheten til å koke mat. Tilberedt mat er lettere å fordøye, noe som frigjorde energi som bidro til ytterligere hjerneutvikling. Videoen gir også et innblikk i deres sosiale liv. Bevis fra fotavtrykk tyder på at de jaktet i grupper og hadde et arbeidsfordeling mellom kjønnene. De viste også omsorg for syke og eldre, noe som understreker et høyt nivå av sosial kompleksitet og empati. De var også de første til å bygge enkle strukturer for ly og til og med navigere over åpent hav for å nå isolerte øyer. Ettermæle Homo erectus levde i nesten 1,9 millioner år, noe som gjør dem til den mest seiglivede menneskearten vi kjenner. Deres bortgang tilskrives en kombinasjon av endringer i klima og tap av deres foretrukne skogshabitat. Likevel er deres arv ubestridelig; de la grunnlaget for senere menneskelige migrasjoner og innovasjoner som gjorde det mulig for Homo sapiens å erobre verden.r sett videoen og kan nå gi deg en detaljert oppsummering av innholdet om Homo erectus. Homo erectus: En pioner i menneskets historie Denne videoen presenterer Homo erectus som en av de mest suksessrike og lengstlevende menneskeartene som har eksistert. Fra de første tilfeldige funnene i Asia til senere funn i Afrika, tegner videoen et bilde av en art som var bemerkelsesverdig tilpasningsdyktig og innovativ. Fysiske egenskaper og migrasjon Videoen starter med å beskrive oppdagelsen av "Java-mannen" i Indonesia i 1891, som til slutt førte til klassifiseringen av Homo erectus – "den oppreiste mann". Denne arten, med sin moderne kroppsbygning, var tilpasset for å gå og løpe over lange avstander. Med en høyde på opptil 1,8 meter og lengre ben i forhold til armene, var de ideelt utformet for å vandre ut av Afrika. Denne fysiske tilpasningen gjorde dem også til effektive "utholdenhetsjegere" som kunne jage byttedyr til utmattelse. Intelligens og verktøy Homo erectus representerer et stort sprang i kognitiv utvikling. Hjernevolumet deres var betydelig større enn hos tidligere hominider, noe som ga dem avanserte evner for planlegging, problemløsning og kommunikasjon. Dette reflekteres i deres verktøyteknologi. De var pionerene bak Acheulean-kulturen, kjent for de symmetriske, tosidige håndøksene. Disse verktøyene krevde presisjon og abstrakt tenkning, og vitner om en art som kunne se for seg en ferdig gjenstand før den ble laget. Ildens revolusjon og sosialt liv Videoen fremhever at Homo erectus var den første menneskearten som mestret ilden. Opprinnelig lærte de å dra nytte av naturlige branner, men de utviklet senere evnen til å lage sin egen ild for rundt 400 000 år siden. Denne ferdigheten ga dem enorme fordeler: varme, beskyttelse mot rovdyr, og ikke minst, muligheten til å koke mat. Tilberedt mat er lettere å fordøye, noe som frigjorde energi som bidro til ytterligere hjerneutvikling. Videoen gir også et innblikk i deres sosiale liv. Bevis fra fotavtrykk tyder på at de jaktet i grupper og hadde et arbeidsfordeling mellom kjønnene. De viste også omsorg for syke og eldre, noe som understreker et høyt nivå av sosial kompleksitet og empati. De var også de første til å bygge enkle strukturer for ly og til og med navigere over åpent hav for å nå isolerte øyer. Ettermæle Homo erectus levde i nesten 1,9 millioner år, noe som gjør dem til den mest seiglivede menneskearten vi kjenner. Deres bortgang tilskrives en kombinasjon av endringer i klima og tap av deres foretrukne skogshabitat. Likevel er deres arv ubestridelig; de la grunnlaget for senere menneskelige migrasjoner og innovasjoner som gjorde det mulig for Homo sapiens å erobre verden.
Dette berører mange felter innen evolusjon, spesielt fokusert på utviklingen av tobeinthet og hjernestørrelse. Her er en detaljert oppsummering av de viktigste punktene: Becoming Human: Første Skritt Videoen "Første skritt" fra dokumentarserien Becoming Human utforsker de fundamentale skrittene i menneskets evolusjon, og den gir spesielt innsikt i hvordan tidlige hominider utviklet tobeinthet og større hjerner. Tobeinthet (Bipedalisme) Videoen argumenterer for at det å begynne å gå på to ben var det første og mest definerende skrittet i menneskets evolusjon. Tidlig bevis: Fossiler som den 6-7 millioner år gamle Toumaï (funnet i Tsjad) og den 3,3 millioner år gamle "Lucy" gir sterke bevis for tidlig tobeinthet. Toumaïs kranium viste hvordan hodet var plassert over ryggraden, noe som er en indikator på en oppreist gange. Lucys bekken og fotknokler lignet på moderne menneskers og bekreftet hennes tobeinte gange. Fordeler: En av hovedårsakene til at tobeinthet utviklet seg, var energieffektivitet. Å gå på to ben er mer energieffektivt enn å gå på fire, noe som var en stor fordel i et skiftende miljø. Tilpasning og hjernens utvikling Videoen kobler menneskets evolusjon direkte til dramatiske klimaendringer i Afrika, som svingte mellom fuktig regnskog og tørre savanner. Denne ustabiliteten tvang hominidene til å tilpasse seg og overleve i et uforutsigbart miljø. Hjernestørrelse: Over tid, og som en direkte konsekvens av behovet for å tilpasse seg, økte hjernestørrelsen betydelig. Funn av tidlige mennesker som Homo habilis viser et betydelig sprang i hjernestørrelse. Denne større hjernen ga dem avanserte kognitive evner og muliggjorde bruk av verktøy, som i sin tur hjalp dem med å overleve. Rekonstruksjon: Videoen viser også hvordan forskere kan rekonstruere ansikter fra kranier. De viser at Homo habilis var den første arten med et ansikt som begynte å se menneskelig ut. Konklusjon "Første skritt" understreker at menneskets utvikling ikke var en rettlinjet prosess. Det var en lang og kompleks reise, formet av klimatiske endringer og behovet for å overleve. Vår art er et resultat av denne lange historien med tilpasning, fra å gå oppreist til å utvikle en stor hjerne som ga oss
En familie av arter: Videoen starter med å etablere at Homo sapiens ikke er den eneste menneskearten som har eksistert. Den nevner åtte forskjellige arter som en gang delte planeten med oss. De andre menneskeartene: Videoen går i detalj om hver av artene: Homo habilis ("den nevenyttige") var den første som lagde verktøy for 2,4 millioner år siden. Homo erectus var den første arten som migrerte ut av Afrika for 1,9 millioner år siden. Neandertalere var sterke og intelligente, begravde sine døde og levde i Europa under istiden, og de blandet seg også genetisk med Homo sapiens. Denisova-mennesket er en mystisk art kjent fra få funn i Sibir, men som har etterlatt genetiske spor i moderne mennesker. Homo floresiensis, også kjent som "hobbiten", var en liten art som ble funnet på en øy i Indonesia. Homo naledi var en arkaisk art med liten hjerne, som levde samtidig med Homo sapiens og kan ha begravd sine døde. Homo luzonensis var en annen nylig oppdaget øyboerart funnet på Filippinene.
Den paleolittiske perioden: Livet i den eldre steinalderen Videoen gir et omfattende bilde av paleolitikum, eller eldre steinalder, som var den lengste perioden i menneskehetens historie. Den strakte seg fra omtrent 3,3 millioner til 11 000 år siden. Perioden var preget av nomadisk liv, teknologisk utvikling og fremveksten av kunst og kultur. Jorden og klimaet Kontinentenes plassering var i stor grad som i dag, men med noen viktige forskjeller som landbroer som forbandt kontinentene. Himalaya-fjellene ble dannet i denne perioden da India kolliderte med Asia. Klimaet ble gradvis kaldere, noe som førte til dannelsen av store isbreer som dekket deler av landskapet og senket havnivået globalt. Teknologi og verktøy Paleolitikum er definert av menneskenes bruk av steinverktøy. Videoen beskriver utviklingen av ulike verktøyindustrier, fra den primitive Oldowan-industrien med enkle steinflak, til den mer avanserte Acheulean-industrien med symmetriske håndøkser og til slutt Aurignacian-kulturen med avansert bladteknologi. Mestring av ild var også en revolusjon for arten. Ild ga varme, beskyttelse mot rovdyr og gjorde det mulig å lage mat, noe som bidro til en bedre hjerne- og kroppsutvikling. Samfunn og kultur Menneskene i paleolitikum var jegere og samlere som levde i små, nomadiske familiegrupper. Disse samfunnene var sannsynligvis egalitære, med lite krigføring og likestilling mellom kjønnene. Dette var en tid da kunst og kultur oppsto. Kunst: Perioden ga oss de første kjente kunstverkene, som hulemalerier, figuriner som Venus-figurer, og smykker laget av bein, tenner og perler. Spiritualitet: Det er spekulasjoner om at religion og spiritualitet oppsto i denne perioden. Dette baseres på bevis for ritualer knyttet til de døde og mulig tilbedelse av dyr. Dyreliv og endringer Paleolitikum var hjem for spektakulær megafauna, inkludert mammuter, ullneshorn, sabeltanntigre og kjempebjørner. Lisensiert av Google Mange av disse artene forsvant mot slutten av perioden på grunn av klimaendringer og menneskelig jakt. Videoen konkluderer med at paleolitikum var en tid med store omveltninger og utvikling, som formet menneskeheten slik vi kjenner den.
Steinalderen: En reise gjennom menneskets dypeste historie Videoen presenterer steinalderen som en grunnleggende epoke, ikke bare for menneskets overlevelse, men også for vår evolusjonære utvikling. Den argumenterer for at steinalderen aldri virkelig tok slutt, men at dens prinsipper ligger til grunn for vår moderne verden. Tobeinthetens opprinnelse Historien begynner før den anerkjente Homo-slekten, og fokuserer på utviklingen av tobeinthet. Videoen viser fossile bevis, som en lårhalsknokkel fra Orrorin tugenensis for 6 millioner år siden, som tyder på at tidlige hominider bar vekten sin på en måte som ligner moderne mennesker. Dette var et avgjørende skritt som gjorde det mulig for våre forfedre å bevege seg friere og tilpasse seg et skiftende miljø. De første verktøyene Verktøylaging kan ha begynt enda tidligere enn Homo. Videoen diskuterer den såkalte Lomekwian-tradisjonen, som består av tunge steinverktøy og flak med tegn på bevisst produksjon. Det spekuleres i at disse verktøyene kan ha blitt laget av arter som Kenyanthropus og andre tidlige hominider. Dette viser at den kognitive evnen til å lage verktøy kan ha utviklet seg før en større hjerne, og at det var en intelligens av hender og muskelminne, snarere enn tall og språk. Evolusjonære tilpasninger Videoen forklarer at utviklingen av en større hjerne var en "kostbar" tilpasning. Den krever mye energi og resulterte i en kompromiss med færre tarmer, noe som gjorde at tidlige mennesker måtte finne matkilder med høyere kaloriinnhold. Utviklingen av verktøy, spesielt for å knuse ben for å få tilgang til marg, var en direkte respons på dette behovet. Videoen belyser også at ulike hominidarter, som Homo habilis og Homo rudolfensis, levde side om side og konkurrerte eller sameksisterte. Dette viser kompleksiteten i menneskets evolusjonsbiologi, som ikke var en rettlinjet prosess. Steinalderens arv Til slutt argumenterer videoen for at steinalderen er mer enn bare en historisk periode. Den er en del av vår fundamentale arv. Videoen peker på moderne eksempler, som en kirurgs skalpell av obsidian, for å vise hvordan prinsippene for steinverktøy fortsatt brukes i dag. Steinverktøy representerer et minne om en tid da form ble skapt fra brudd – en kreativ prosess som er dypt forankret i vår menneskelige natur.
The Aurignacianis an archaeological industry of the Upper Paleolithic associated with Early European modern humans (EEMH) lasting from 43,000 to 26,000 years ago
Lenke
Oppsummering: Migrasjon og sameksistens: Aurignacian-kulturen representerer den første utbredte kulturen av moderne mennesker (Homo sapiens) i Europa. De ankom kontinentet mens neandertalerne fortsatt bodde der, og de to artene eksisterte side om side. Det finnes også bevis for hybridisering mellom dem. Teknologi: Denne kulturen var preget av en betydelig teknologisk innovasjon. De forbedret Mousterian-teknologien, som neandertalerne brukte, ved å fokusere på produksjon av lange, tynne blader fra stein. De var også de første som i stor skala brukte bein, gevir og elfenbein til å lage avanserte verktøy som spisser og buriner (meisler). Jakt og overlevelse: Aurignacianerne tilpasset seg et tøft istidsklima. De utviklet varierte jaktstrategier for å fange en rekke dyr, fra store pattedyr som mammuter, hester og reinsdyr, til mindre dyr som fugler og kaniner. Symbolsk atferd og kunst: Dette er kanskje det mest slående aspektet ved kulturen. Aurignacianerne er kjent for sin symbolske tenkning, som manifesterte seg i smykker laget av bein og dyretenner, og spesielt i de mesterlige utskårne figurene. De skapte berømte verker som "Løvemannen", en human-dyr-hybrid, og "Venus fra Hohle Fels", den eldste kjente Venus-figuren. Hulekunst: Deres kunstneriske uttrykk kulminerte i hulemalerier. Chauvet-hulen i Frankrike inneholder over 420 malerier, inkludert svært detaljerte avbildninger av løver, neshorn og mammuter, laget for nesten 40 000 år siden. Nedgang: Aurignacian-kulturen nådde sitt høydepunkt før den gradvis ble erstattet av Gravettian-kulturen, som var bedre tilpasset et enda kaldere og tørrere klima.
Lenker til episode 2 og 3:
https://tv.nrk.no/serie/sivilisasjonar/sesong/1/episode/2/avspiller
Avlæring av instinkter
"Røde og grønne lys" brukes for å veilede mennesker, og hvordan dette er koblet til grunnleggende menneskelige instinkter og hjernens evolusjon.