Etter oljealderen kommer matalderen

I en verden der ressursutnyttelse og matproduksjon er under et stadig større søkelys, står Norge i en unik posisjon. Som en av verdens fremste sjømatnasjoner har vi bygget vår suksess på tradisjonelle arter som laks, torsk og sild. Men under overflaten av Norges lange kystlinje ligger et enormt, uutnyttet potensial i arter som tradisjonelt ikke har vært en del av vårt kosthold, men som er høyt verdsatt i andre deler av verden, spesielt i Asia. Ved å rette fokus mot disse artene kan Norge ikke bare diversifisere sin sjømateksport, men også skape en ny, økonomisk bærekraftig næring som kan gi betydelige inntekter.

Kråkeboller: Fra skadedyr til gullgruve

Kråkebollen, spesielt den grønne kråkebollen, har lenge blitt sett på som et skadedyr i norske farvann. Den har ødelagt store, frodige tareskoger langs kysten. I Japan er imidlertid kråkebollens rogn, kjent som "uni", en ettertraktet delikatesse som kan selges for flere tusen kroner per kilo.

Potensialet for lønnsomhet er enormt. En bærekraftig høsting av kråkeboller kan ikke bare skape en helt ny eksportnæring, men også ha en positiv miljøeffekt ved å bidra til gjenvekst av tareskog. Denne "vinn-vinn"-situasjonen, der miljøvern og økonomi går hånd i hånd, gjør kråkebollen til en av de mest lovende artene for fremtiden.

Tang: Havets grønne gull

Tang har en lang historie som mat i mange asiatiske land. Arter som wakame og nori er dagligdagse ingredienser i Japan, Kina og Sør-Korea. I Norge, med vår rene kystlinje og store arealer, er potensialet for høsting og dyrking av tang betydelig. Vi har en rekke tangarter som kan utnyttes, inkludert sukkertare og fingertare.

Tang kan brukes til et bredt spekter av produkter, fra mat og kosttilskudd til kosmetikk og til og med biodrivstoff. Tang vokser raskt uten behov for fôr eller landarealer, noe som gjør det til en svært bærekraftig og miljøvennlig ressurs. Med et globalt marked for tangprodukter som er estimert til å være verdt flere milliarder kroner, er det ingen tvil om at tang representerer et stort økonomisk potensial for Norge.

Sjøpølser: Den eksklusive delikatessen

Sjøpølsen er et annet eksempel på en art som er nesten uhørt i Norge, men som har en enorm verdi i Asia, spesielt i Kina. Sjøpølser, som kan tørkes og rehydreres, er en luksuriøs delikatesse som ofte serveres ved spesielle anledninger. De er også verdsatt for sine medisinske egenskaper i tradisjonell kinesisk medisin.

Sjøpølsens høye verdi per kilo gjør den til en svært lønnsom art å satse på. Selv om dette er et nisjeprodukt, er markedet villig til å betale topppriser. For Norge, som har rike bestander av sjøpølser i nord, representerer dette en mulighet til å etablere seg som en leverandør av en av verdens mest eksklusive sjømatdelikatesser.

Uer: Fra bifangst til hovedrolle

Uer har tradisjonelt vært en viktig fisk for Norge, men har i de siste tiårene vært underutnyttet, og mye av den blir kun solgt som bifangst. I Asia er derimot uer en populær spisefisk, spesielt i Japan, hvor den kan bli brukt i sashimi og sushi.

Ved å fokusere på uer kan Norge utnytte en eksisterende bestand mer effektivt og skape et nytt marked for en art som allerede høstes. Dette krever en markedsføringsinnsats som bygger uerens anseelse som en høykvalitetsfisk i internasjonale markeder, samt etablering av distribusjonskanaler som kan håndtere ferske forsendelser til Asia.

Hanmusling: En ny form for skalldyr

Hanmuslingen, også kjent som islandsk kamskjell, er en muslingart som forekommer i kalde farvann, inkludert i Norge. Den er ikke tradisjonelt en stor del av norsk kosthold. I Frankrike og andre skalldyrland har derimot hanmuslingen et godt omdømme, og etterspørselen etter den er økende.

Ved å etablere et marked for hanmusling kan Norge tilby et nytt type skalldyr til gourmeter i Europa og Asia. Dette kan skape et stabilt inntektsgrunnlag for mindre kystsamfunn, da muslingen kan høstes med relativt enkelt utstyr.

Kongekrabbe (Parasiticus Maximus)

Kongekrabben har allerede etablert seg som en luksusart og en viktig eksportvare fra Nord-Norge. Men det er fortsatt et betydelig potensial for vekst. Krabben er tradisjonelt veldig populær i markeder i Japan, Sør-Korea og USA, der den betraktes som en luksusdelikatesse.

Lisensiert av Google

Siden bestanden nå også etablerer seg lenger sør på kysten, åpner det seg nye muligheter for flere fiskere og kystsamfunn. Den høye prisen per kilo og den sterke globale etterspørselen gjør kongekrabben til en av de mest økonomisk lønnsomme artene for Norge.

Kamskjell

Kamskjell er allerede en etablert art i Norge, men den høstes i et mye mindre omfang enn i andre land. Det finnes et enormt internasjonalt marked for kamskjell, spesielt i Frankrike, Spania og andre deler av Europa, i tillegg til i Asia. Norske kamskjell er spesielt attraktive på grunn av det rene, kalde vannet de vokser i. Det er store muligheter for å øke produksjonen, både gjennom høsting av ville bestander og via akvakultur, for å møte den globale etterspørselen.

Piggvar

Piggvar er en flatfisk som er høyt verdsatt i gourmetrestauranter i Europa, spesielt i Frankrike og Spania. Til tross for at den er en ettertraktet matfisk, er det begrenset produksjon av den. Piggvar har et stort potensial for akvakultur i Norge, siden den trives godt i kaldt vann og har rask vekst. Den høye prisen på piggvar i markedet gjør den til en svært lønnsom fisk å satse på.

Vågehval

Selv om vågehval er en kontroversiell art internasjonalt, er det et aktivt marked for hvalkjøtt, spesielt i Japan og på Færøyene. Norge har en tradisjon for hvalfangst som drives innenfor strenge kvoter fastsatt av myndighetene. Ved å utnytte vågehvalbestanden, kan det bidras til å møte etterspørselen fra de eksisterende markedene og dermed skape økonomiske muligheter for fiskere i kystsamfunnene.

O-skjell

O-skjell er en stor musling som finnes i norske farvann og som er relativt ukjent som mat her til lands. Den ligner på et stort kamskjell, men har en annen smak og tekstur. I mange deler av Asia, spesielt i Kina og Sør-Korea, er o-skjell populært og blir brukt i ulike retter. Det finnes lite kunnskap om o-skjell i Norge, noe som gjør at det er et stort potensial for utvikling av en ny næring basert på denne muslingen. Med etablert eksport til disse markedene kan o-skjellet bli en ny inntektskilde for kystfiskere.

Snøkrabbe: En ny kystnæring

Snøkrabben er en relativt nykommer i norske farvann og har etablert seg som en viktig art i Barentshavet. Den har et stort marked, spesielt i USA og Asia, der den verdsettes for sitt søte og saftige kjøtt. Mens kongekrabbe ofte kjennetegnes av sin størrelse, er snøkrabben kjent for sin delikate smak og mer håndterbare størrelse.

Potensialet for snøkrabben ligger i at den er en bærekraftig ressurs som kan høstes i et allerede etablert fangstområde. Den er også mindre kontroversiell enn kongekrabben, da den ikke er en fremmed art, og dette gjør den mer attraktiv for enkelte markeder. Med en global etterspørsel som fortsetter å vokse, kan snøkrabben bli en ny bærebjelke for den norske sjømatnæringen.

Tenk nytt!

Norges fremtid som sjømatnasjon avhenger av vår evne til å tenke nytt. Ved å se utover de tradisjonelle artene og rette fokus mot arter som kråkeboller, tang, sjøpølser, uer og hanmusling, kan vi låse opp et enormt økonomisk potensial. Dette krever investeringer i forskning, høstingsteknologi og markedsføring, men belønningen er stor.

Ved å utnytte den globale etterspørselen etter eksklusive og bærekraftige sjømatprodukter, kan Norge ikke bare styrke sin posisjon i verdensmarkedet, men også bidra til en mer helhetlig og bærekraftig forvaltning av våre maritime ressurser. Disse fem artene er bare et lite utvalg av de utallige mulighetene som ligger og venter i havet.